Hva slags mat kaster vi mest av i Norge

Matkasting er et stort problem i Norge. Hvert år kaster vi enorme mengder mat som kunne ha blitt spist av mennesker eller brukt som dyrefôr. Dette er ikke bare en økonomisk utfordring, men også en etisk og miljømessig utfordring.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva slags mat vi kaster mest av i Norge, hvorfor dette er et problem, og hva vi kan gjøre for å redusere matkastingen.

Hva slags mat kaster vi mest av i Norge?

Ifølge tall fra Matvett kaster hver nordmann i gjennomsnitt 42 kilo mat hvert år. Dette tilsvarer omtrent 218 000 tonn mat totalt. Men hva slags mat kaster vi mest av?

Ifølge en undersøkelse fra Ipsos MMI er brød den matvaren vi kaster mest av i Norge. Hele 25 prosent av brødet vi kjøper havner i søpla. Dette tilsvarer omtrent 13 000 tonn brød hvert år.

På andreplass kommer frukt og grønnsaker, som utgjør 21 prosent av all mat som kastes i Norge. Deretter følger meieriprodukter, kjøtt og fisk.

Hvorfor er matkasting et problem?

Matkasting fører til store økonomiske tap for både husholdninger og samfunnet som helhet. Ifølge Matvett kaster norske husholdninger mat for omtrent 19 milliarder kroner hvert år. Dette tilsvarer omtrent 1 prosent av Norges BNP.

Men matkasting er ikke bare en økonomisk utfordring. Det er også et etisk og miljømessig problem. Matproduksjon er en av de største kildene til klimagassutslipp, og når vi kaster mat bidrar vi til å øke disse utslippene. I tillegg er det etisk problematisk å kaste mat når så mange mennesker sulter i verden.

Hva kan vi gjøre for å redusere matkastingen?

Det er mange tiltak som kan bidra til å redusere matkastingen i Norge. Her er noen av dem:

1. Planlegg måltidene

En av de viktigste årsakene til matkasting er at vi handler inn mer mat enn vi klarer å spise opp. Ved å planlegge måltidene og lage en handleliste kan vi unngå å kjøpe mer mat enn vi trenger.

2. Oppbevar maten riktig

Riktig oppbevaring av mat kan forlenge holdbarheten og redusere risikoen for at maten blir ødelagt før vi rekker å spise den opp. Frukt og grønnsaker bør oppbevares i kjøleskapet, mens brød bør oppbevares i en brødboks eller i plastpose.

3. Spis opp restene

Restemat kan være like god som fersk mat, så lenge den oppbevares riktig. Ved å spise opp restene kan vi redusere matkastingen og spare penger samtidig.

4. Støtt organisasjoner som jobber mot matkasting

Det finnes flere organisasjoner i Norge som jobber for å redusere matkastingen. Ved å støtte disse organisasjonene kan vi bidra til å redusere matkastingen og hjelpe mennesker som trenger mat.

5. Tenk over hva du handler inn

Ved å tenke over hva du handler inn kan du unngå å kjøpe mat som du ikke trenger eller som du ikke kommer til å spise opp. Kjøp kun det du trenger, og tenk over om du virkelig trenger å kjøpe store mengder av en matvare.

Relatert: Hva slags mat kaster vi mest av i Norge

Konklusjon

Matkasting er et stort problem i Norge, men det finnes mange tiltak som kan bidra til å redusere problemet. Ved å planlegge måltidene, oppbevare maten riktig, spise opp restene, støtte organisasjoner som jobber mot matkasting og tenke over hva du handler inn kan du bidra til å redusere matkastingen og spare penger samtidig. Vi alle har et ansvar for å ta vare på maten og unngå å kaste den i søpla.